Du er sterk, men kroppen sier stopp

Det finnes mennesker som står i mye. Som bærer ansvar, holder oversikt, tar vare på andre og løser utfordringer underveis. Kanskje kjenner du deg igjen i det. Du tenker klart, du forstår logikken i situasjonen din og du kan ofte sette ord på hva som skjer. Likevel kan kroppen begynne å reagere på en måte som ikke føles logisk. En tretthet som ikke gir mening. En indre tomhet selv når ting egentlig går bra. En opplevelse av å være tilstede, men likevel litt langt unna.

Dette skjer ofte hos mennesker som har vært sterke lenge. Ikke sterke i betydningen hard eller uinntagelig, men sterke i den stille, utholdende måten. De som holder ut litt til. De som sier det går bra. De som vet hvordan man strammer seg opp og fortsetter. Når denne styrken har vært aktiv lenge nok, kan kroppen begynne å skru ned tempoet. Ikke fordi du gjør noe feil, men fordi nervesystemet forsøker å beskytte deg fra å bruke mer enn det som finnes tilgjengelig på innsiden.

Når kroppen går i det vi kaller frys, kan det merkes som at følelseslivet flater litt ut, at overskuddet forsvinner selv om du sover, at det blir vanskeligere å finne motivasjon, eller at tankene kjennes mer tåkete enn før. Kroppen trekker seg inn fordi den har båret mer enn den har hatt mulighet til å fordøye. Det er ikke svakhet. Det er et gammelt mønster av overlevelse.

Denne typen mønstre oppstår ofte tidlig i livet. Kanskje vokste du opp et sted der det var tryggest å ordne ting selv. Kanskje du lærte at det å være rolig, fornuftig og ansvarlig var måten du skapte stabilitet på. Mange sterke mennesker har aldri lært hvordan de hviler i noen andre. De har lært å bære alene. Og når vi bærer alene lenge nok, mister kroppen et sted underveis evnen til å slippe seg helt ned.

Veien tilbake handler ikke om å presse seg, motivere seg eller tenke annerledes. Det handler om å gi kroppen erfaringen av trygghet, langsomhet og myk regulering. Å lande i pust, i egen rytme, i kontakt med det som faktisk skjer på innsiden. I terapirommet arbeider vi ofte med hypnose og EMDR for å hjelpe nervesystemet å slippe det det har holdt. Ikke gjennom analyser eller forklaringer, men gjennom at kroppen får erfare at den ikke lenger står alene i beskyttelsen.

Når kroppen får lov til å lande i et trygt nærvær, begynner noe i oss å våkne igjen. Ikke dramatisk og ikke raskt, men som en stille tilbakevending. En langsom varme innover. Det er her styrken får puste, og det er her du får kjenne at du ikke trenger å bære alt alene.

Hos Mentro jobber vi med å utforske uro som skaper hindringer i livet vårt på en trygg og varsom måte. Med klinisk hypnose, EMDR, SFBT og indre dialog kan du få kontakt med de delene av deg som saboterer – ikke for å kjempe mot dem, men for å forstå hva de trenger, og gi deg selv muligheten til å skape endring uten å være i krig med deg selv.