Traumer, PTSD og kompleks PTSD

Om traumer
Mange forbinder traumer med dramatiske hendelser som ulykker, vold, krig eller overgrep. Det kan være riktig, men traumer handler ikke bare om hva som skjedde. Det handler også om hvordan nervesystemet, kroppen og sinnet ble påvirket av det som skjedde.

To mennesker kan oppleve samme hendelse, men reagere helt forskjellig etterpå. Det betyr ikke at den ene er sterkere enn den andre. Det betyr at mennesker har ulike forutsetninger, ulik livshistorie, ulik støtte rundt seg og ulik kapasitet i nervesystemet akkurat der og da.

Et traume kan oppstå når noe blir for mye, for fort eller for overveldende til at vi klarer å bearbeide det der og da. Kroppen kan da bli værende i alarm, selv lenge etter at faren er over. Verdens helseorganisasjon beskriver at de fleste som opplever potensielt traumatiske hendelser ikke utvikler PTSD, men at noen gjør det, særlig når reaksjonene blir langvarige og påvirker fungering i hverdagen. 

Hos Mentro ser vi traumer som noe som kan påvirke både tanker, følelser, kropp, relasjoner og selvbilde. Derfor holder det ikke alltid bare å “tenke annerledes” eller forstå det som skjedde med hodet. Mange vet godt at de er trygge nå, men kroppen reagerer likevel som om faren fortsatt er til stede.

Det er ikke svakhet. Det er et nervesystem som har lært å beskytte deg.

Traume

Et traume kan være en enkeltstående hendelse, men det kan også være gjentatte belastninger over tid. Noen traumer er tydelige og dramatiske. Andre er mer stille, langvarige og vanskelige å sette ord på.

Eksempler på hendelser og belastninger som kan gi traumereaksjoner:

• ulykker, vold eller trusler

• overgrep eller krenkelser

• mobbing, ydmykelse eller langvarig utenforskap

• alvorlig sykdom eller medisinske hendelser

• tap, brå separasjon eller dødsfall

• oppvekst med utrygghet, kontroll, rus, psykisk sykdom eller emosjonell forsømmelse

• langvarig stress der man aldri fikk hentet seg inn igjen

Det avgjørende er ikke om hendelsen “ser alvorlig nok ut” utenfra. Det avgjørende er hvordan den ble opplevd og lagret i systemet ditt.

traume
Mange forbinder traumer med dramatiske hendelser som ulykker, vold, krig eller overgrep. Det kan være riktig, men traumer handler ikke bare om hva som skjedde. Det handler også om hvordan nervesystemet, kroppen og sinnet ble påvirket av det som skjedde.

To mennesker kan oppleve samme hendelse, men reagere helt forskjellig etterpå. Det betyr ikke at den ene er sterkere enn den andre. Det betyr at mennesker har ulike forutsetninger, ulik livshistorie, ulik støtte rundt seg og ulik kapasitet i nervesystemet akkurat der og da.

Et traume kan oppstå når noe blir for mye, for fort eller for overveldende til at vi klarer å bearbeide det der og da. Kroppen kan da bli værende i alarm, selv lenge etter at faren er over. Verdens helseorganisasjon beskriver at de fleste som opplever potensielt traumatiske hendelser ikke utvikler PTSD, men at noen gjør det, særlig når reaksjonene blir langvarige og påvirker fungering i hverdagen. 

Hos Mentro ser vi traumer som noe som kan påvirke både tanker, følelser, kropp, relasjoner og selvbilde. Derfor holder det ikke alltid bare å “tenke annerledes” eller forstå det som skjedde med hodet. Mange vet godt at de er trygge nå, men kroppen reagerer likevel som om faren fortsatt er til stede.

Det er ikke svakhet. Det er et nervesystem som har lært å beskytte deg.

Traume

Et traume kan være en enkeltstående hendelse, men det kan også være gjentatte belastninger over tid. Noen traumer er tydelige og dramatiske. Andre er mer stille, langvarige og vanskelige å sette ord på.

Eksempler på hendelser og belastninger som kan gi traumereaksjoner:

• ulykker, vold eller trusler

• overgrep eller krenkelser

• mobbing, ydmykelse eller langvarig utenforskap

• alvorlig sykdom eller medisinske hendelser

• tap, brå separasjon eller dødsfall

• oppvekst med utrygghet, kontroll, rus, psykisk sykdom eller emosjonell forsømmelse

• langvarig stress der man aldri fikk hentet seg inn igjen

Det avgjørende er ikke om hendelsen “ser alvorlig nok ut” utenfra. Det avgjørende er hvordan den ble opplevd og lagret i systemet ditt.

Vanlige traumereaksjoner kan være uro, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, skvettenhet, kroppslig anspenthet, nummenhet, unngåelse, skam, skyldfølelse eller en følelse av å være på vakt. Slike reaksjoner er kjente etter traumatiske opplevelser og beskrives blant annet av National Institute of Mental Health. 

Noen opplever også at kroppen reagerer før tankene rekker å forstå hvorfor. En lukt, lyd, stemning, ansiktsuttrykk eller situasjon kan plutselig aktivere gamle reaksjoner. Da kan man kjenne hjertebank, uro, sinne, frys, kvalme, press i brystet eller behov for å komme seg bort.

Dette betyr ikke at du er ødelagt. Det kan bety at kroppen forsøker å beskytte deg ut fra tidligere erfaringer.

PTSD

PTSD står for posttraumatisk stresslidelse. Det kan utvikle seg etter at en person har opplevd eller vært vitne til en alvorlig eller truende hendelse. PTSD handler ikke bare om vonde minner. Det handler om at hendelsen fortsetter å påvirke kroppen, følelsene og hverdagen etterpå.

Typiske kjennetegn ved PTSD er:

• gjenopplevelser, flashbacks eller påtrengende minner

• mareritt eller sterk uro knyttet til det som skjedde

• unngåelse av steder, mennesker, samtaler eller situasjoner som minner om hendelsen

• negativ endring i tanker, følelser eller selvbilde

• kroppslig alarmberedskap, skvettenhet, irritabilitet, søvnproblemer eller konsentrasjonsvansker

Ifølge National Center for PTSD kan symptomene komme kort tid etter hendelsen, men de kan også komme måneder eller år senere. Symptomene kan også variere over tid. 

Mange med PTSD vet med hodet at de er trygge, men kroppen reagerer likevel som om faren er nær. Det kan være svært forvirrende. Man kan tenke: “Hvorfor reagerer jeg så sterkt?” eller “Hvorfor klarer jeg ikke bare å legge det bak meg?”

En viktig del av traumeforståelse er nettopp dette: PTSD er ikke bare et minneproblem. Det er også en kroppslig og emosjonell alarmreaksjon som ikke har fått roet seg helt ned.

Det finnes god hjelp for PTSD. Internasjonale retningslinjer anbefaler blant annet traumefokusert kognitiv terapi og EMDR som behandlingsformer for PTSD. NICE beskriver PTSD-retningslinjer for både gjenkjenning, vurdering og behandling, og peker på traumefokuserte intervensjoner som sentrale. 

CPTSD

CPTSD står for kompleks posttraumatisk stresslidelse. Dette er en diagnose i ICD-11, som er Verdens helseorganisasjons internasjonale diagnosesystem. Kompleks PTSD kan oppstå etter langvarige eller gjentatte traumatiske belastninger, særlig når det har vært vanskelig eller umulig å komme seg unna. 

Mens PTSD ofte handler om reaksjoner etter én eller flere traumatiske hendelser, handler CPTSD ofte om hvordan langvarig utrygghet kan påvirke hele selvopplevelsen.

Ved kompleks PTSD kan man ha vanlige PTSD-symptomer, men i tillegg ofte vansker med:

• følelsesregulering

• skam, skyld eller dyp følelse av å være feil

• nærhet, tillit og relasjoner

• indre uro eller tomhet

• grenser, behov og egenverdi

• en vedvarende følelse av å være på vakt

National Center for PTSD beskriver at kompleks PTSD omfatter PTSD-symptomer, men også tilleggsvansker som problemer med å regulere følelser, føle seg verdiløs og trekke seg unna andre. 

Mange med kompleks traumebelastning har brukt store deler av livet på å fungere. De kan være flinke, ansvarlige, sterke og omsorgsfulle utad, men samtidig kjenne på indre uro, skam, kontrollbehov, utmattelse eller vansker med å virkelig slappe av.

Det kan også være vanskelig å forstå egne reaksjoner, fordi det ikke alltid finnes én tydelig hendelse å peke på. For noen handler det mer om et mønster: å ha vært redd lenge, alene lenge, oversett lenge, kontrollert lenge eller følelsesmessig utrygg over tid.

I Mentro møter vi dette med respekt. Målet er ikke å presse fram minner eller forklare alt med fortiden. Målet er å hjelpe nervesystemet, kroppen og bevisstheten til gradvis å oppleve mer trygghet, mer regulering og mer frihet i livet her og nå.

Du reagerer sterkere enn du forstår.
Du blir lett trigget av situasjoner, lyder, stemninger eller mennesker.
Du har mye uro, skam, skyld, sinne eller nummenhet.
Du strever med søvn, konsentrasjon eller indre alarmberedskap.
Du unngår ting du egentlig ønsker å klare.
Du føler deg fastlåst i gamle mønstre, selv om du har forstått mye med hodet.
Du kjenner at kroppen ikke helt har fått med seg at faren er over.

Du trenger ikke ha en diagnose for å få hjelp. Og du trenger ikke vite nøyaktig hva som er “årsaken” før du tar kontakt.

Noen ganger begynner heling med noe så enkelt som å bli møtt på en trygg måte, få satt ord på det som skjer, og gradvis hjelpe kroppen ut av gammel alarm.