Lever du livet fullt ut – eller kommer du deg bare gjennom dagene?

Det er mange som lever slik at det utenfra ser ut som om alt fungerer. De står opp, gjør det som må gjøres, følger opp ansvar, holder hjulene i gang og får dagene til å gå rundt. Men inni kan opplevelsen være en annen. Ikke nødvendigvis dramatisk, men stille og vedvarende. Som om noe mangler. Som om livet på et vis blir levd, men ikke helt kjent.

Du kan fungere godt og likevel kjenne deg sliten på en måte søvn ikke reparerer. Du kan smile, prestere, være sosial og samtidig kjenne at du ikke helt er til stede i ditt eget liv. Noe i deg holder igjen. Noe i deg er fortsatt på vakt. Kanskje har det vært slik så lenge at du nesten har begynt å tro at dette bare er den du er.

Men det er ikke sikkert det er sant.

For noen handler det om langvarig stress. For andre handler det om gamle erfaringer, belastninger, tap, uro eller mønstre som har satt seg dypere enn man har vært klar over. Kroppen husker ofte lenge etter at hodet har forsøkt å gå videre. Nervesystemet kan fortsette å være i beredskap, selv når livet rundt deg på papiret burde være trygt.

Da blir det vanskelig å leve fullt ut.

Ikke fordi du mangler vilje. Men knskje fordi noe i deg fortsatt forsøker å beskytte deg. Når kroppen er vant til å være på vakt, vil den ofte velge kontroll fremfor frihet, avstand fremfor nærhet og trygghet fremfor utfoldelse. Det kan merkes som uro, overtenkning, følelsesmessig avstand, anspenthet, tretthet eller som en vag opplevelse av at du ikke får helt tak i deg selv.

Å leve fullt ut betyr ikke å være lykkelig hele tiden. Det betyr heller ikke å fylle livet med mest mulig aktivitet, prestasjon eller innhold. For meg handler det mer om noe annet. Det handler om å være mer til stede i sitt eget liv. Å kjenne det man kjenner uten å måtte flykte fra det. Å ha kontakt med seg selv. Å kunne hvile mer i det som er ekte. Å våge nærhet, mening, kjærlighet, ro og retning.

Kanskje er et av de sterkeste spørsmålene vi kan stille oss selv dette:

Hva ville blitt viktig for deg dersom du visste at tiden din var mer begrenset enn du hadde trodd?

De færreste ville svart at de ville brukt mer tid på bekymring, tilpasning eller å holde fasaden oppe. De fleste ville nok lengtet etter å være mer til stede. Elske tydeligere. Leve ærligere. Gi mindre plass til frykt og mer plass til det som virkelig betyr noe.

Og kanskje er det nettopp der noe begynner å åpne seg.

For sannheten er at mange av oss ikke trenger et nytt liv. Vi trenger å komme mer i kontakt med det livet vi allerede har, men som stress, frykt, gamle sår eller indre uro har lagt lokk over.

Det er mulig å løsne noe av dette. Noen ganger gjennom innsikt. Andre ganger ved å jobbe dypere, også med kroppen og nervesystemet, ikke bare med tankene.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvordan du har det.

Kanskje er spørsmålet heller dette:

Hvor mye av livet ditt får du egentlig tilgang til?

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, holder jeg nå et kveldskurs om å slippe skyldfølelse. Skyldfølelse kan være noe av det som holder oss tilbake fra å leve friere, lettere og mer i kontakt med oss selv. Kurset har fortsatt noen ledige plasser, og du finner lenken vedlagt her dersom du ønsker å lese mer eller melde deg på.

https://www.mentro.no/kveldskurs-skyldfolelse