Hvorfor kroppen din reagerer på mennesker før du forstår hvorfor?

Noen mennesker forteller meg at de ikke helt forstår hvorfor enkelte personer får dem til å slappe av nesten umiddelbart. De kan sitte sammen uten å måtte fylle stillheten, og bare få være seg selv. Samtidig beskriver de hvordan andre mennesker kan skape en uro de ikke klarer å sette ord på. Ingenting konkret er galt, men kroppen strammer seg, oppmerksomheten skjerpes og behovet for å være på vakt melder seg.

Mange tolker dette som kjemi, personlighet eller magefølelse. Men ofte ligger forklaringen dypere enn som så.

Nervesystemet vårt vurderer kontinuerlig menneskene rundt oss, lenge før den bevisste delen av hjernen rekker å danne en mening. Ansiktsuttrykk, stemmeleie, kroppsspråk, tempo og emosjonell tilgjengelighet registreres automatisk og sammenlignes med tidligere erfaringer lagret utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Denne prosessen skjer på brøkdeler av et sekund og har ett hovedformål, å avgjøre om situasjonen oppleves trygg eller potensielt truende.

Derfor kan enkelte mennesker få kroppen til å falle til ro uten at vi helt vet hvorfor. Og derfor kan andre vekke uro, selv når vi rasjonelt sett ikke finner noen god grunn til det. Reaksjonen handler ofte mindre om hvem personen er, og mer om hva nervesystemet vårt gjenkjenner fra tidligere relasjonelle erfaringer.

Nervesystemet husker ikke nødvendigvis historien. Det husker følelsen.

Dersom vi tidligere har erfart kritikk, avvisning, uforutsigbarhet eller emosjonell distanse, kan lignende signaler senere aktivere den samme indre beredskapen. Kroppen forsøker ikke å skape problemer. Den forsøker å beskytte oss, basert på det den en gang lærte var nødvendig for å være trygg.

Samtidig er det viktig å forstå at uro ikke alltid betyr at noe er galt med personen foran oss. Noen ganger berører møtet ganske enkelt et område i oss som ennå ikke er fullt bearbeidet. Et gammelt sår kan aktiveres, selv i trygge relasjoner.

I terapeutisk arbeid ser jeg ofte hvordan slike reaksjoner endrer seg når tidligere erfaringer får bli bearbeidet på en trygg måte. Metoder som EMDR og klinisk hypnose arbeider nettopp med hvordan nervesystemet lagrer og gjenkaller emosjonelle minner. Når kroppen ikke lenger oppfatter gamle erfaringer som nåværende fare, reduseres behovet for automatisk beredskap. Det som tidligere skapte uro, mister gradvis sitt grep.

Mange opplever da noe interessant: De samme menneskene som før trigget spenning, oppleves mer nøytrale. Og relasjoner som kjennes trygge, får større plass.

Kanskje handler ikke reaksjonene våre først og fremst om hvem andre er. Kanskje handler de om hva kroppen vår fortsatt forsøker å passe på.

Å forstå dette kan være starten på noe viktig. Ikke å unngå mennesker som vekker uro, men å møte seg selv med nysgjerrighet nok til å spørre: Hva er det egentlige nervesystemet mitt prøver å fortelle meg nå?

I arbeidet ved Mentro møter jeg ofte mennesker som opplever slike reaksjoner i kroppen uten helt å forstå hvorfor. Gjennom samtaler, EMDR og klinisk hypnose arbeider vi med hvordan nervesystemet kan få hjelp til å bearbeide erfaringer som fortsatt påvirker hverdagen.

Mentro holder til på Sotra i Øygarden utenfor Bergen, og tilbyr samtaler både lokalt og via videomøter. Gjennom metoder som EMDR, klinisk hypnose, løsningsfokusert tilnærming (SFBT) og indre dialog arbeider vi med å frigjøre gamle reaksjonsmønstre som fortsatt påvirker nervesystemet, slik at erfaringer fra fortiden kan få en roligere plass i livet.