Når “greit nok” blir det som holder deg fast

-Det går greit sa han til meg, men jeg så med hele kroppsspråket at det var ikke slik han ville ha det i livet sitt. Likevel "orket" han å ikke å gjøre noe med det.

Hvorfor blir så mange værende i livssituasjoner, yrker, relasjoner eller indre tilstander som ikke er gode for dem? Ofte handler det ikke om vilje, men om frykt, utmattelse og et nervesystem som har vent seg til å holde ut.

Det finnes en type smerte som ikke alltid synes så godt utenfra. Ikke den akutte krisen, der både en selv og andre skjønner at noe må gjøres. Men den mer stille tilstanden, der livet fungerer på overflaten, samtidig som noe på innsiden ikke kjennes godt.

Noen beskriver det som uro. Andre som tomhet, indre stress eller følelsen av å være litt borte fra seg selv. De får dagene til å gå rundt, gjør det de skal, tar ansvar og holder ut. Likevel finnes det ofte en stille tanke under alt dette: Jeg har det egentlig ikke bra. Men mange har det sikkert verre. Kanskje er det bare sånn livet er. Det er nettopp her mange blir værende lenge. Ikke fordi de vil, men fordi det som ikke er godt, gradvis kan begynne å føles normalt.

Når vi venner oss til noe som ikke er godt
Mennesker har en sterk evne til å tilpasse seg. Det er i utgangspunktet en styrke. Vi tåler mye, finner måter å fungere på og lærer oss å håndtere belastninger. Samtidig kan denne evnen gjøre at vi blir stående for lenge i noe som tapper oss.

Over tid kan vi venne oss til relasjoner som gjør oss mindre, en kropp som stadig er anspent, eller et liv der vi mest av alt holder det gående. Ikke fordi det er godt, men fordi det er kjent. Og det kjente kan ofte oppleves tryggere enn det ukjente, selv når det kjente gjør vondt.

Når frykt og gamle mønstre holder oss fast
For noen handler dette om frykt. Frykt for endring, for å kjenne etter, eller for hva som kan skje dersom de virkelig erkjenner hvordan de har det. For andre handler det om utmattelse. Når en har levd lenge med stress, uro eller gamle belastninger, kan selv små endringer kjennes store.

Ofte ligger det også eldre mønstre under. Mennesker som tidlig lærte å tilpasse seg, tåle mye eller ikke forvente for mye, kan senere i livet lettere akseptere for lite.

Selv om du lenge har levd med uro, stress eller følelsen av å bare holde ut, betyr ikke det at det må fortsette slik. Det finnes håp, og endring er mulig, også når veien dit trenger å tas i små skritt.

Ved Mentro møter jeg mennesker som ønsker hjelp til å frigjøre seg fra angst, uro, stress og indre blokkeringer, og til å skape varige endringer i livet. Jeg tilbyr samtaler, EMDR og klinisk hypnose lokalt på Sotra i Øygarden utenfor Bergen, og arbeider også med klienter fra hele Norge via online-samtaler, med like god effekt.