Din indre dommer

Det finnes en indre stemme som mange av oss kjenner godt. Jeg selv har den og kjenner den godt igjen og hvilken hensikt den har. Denne stemmen som vurderer, analyserer og holder øye med oss. Noen ganger stille, andre ganger nærmest insisterende. Den sier: «Du burde gjort mer. Du burde visst bedre. Du må skjerpe deg.» Det kan kjennes sant, som om den peker på virkeligheten slik den er. Men denne stemmen ble ikke skapt for å kritisere. Den ble skapt for å beskytte. Mange som kommer til meg forteller om denne stemmen, selvkritikken. På meg virker det som om de tror på den og hvordan det hindrer dem i livet.

Tidlig i livet lærer vi hvordan vi skal være for å skape trygghet rundt oss.
Noen ble flinke. Noen ble rolige. Noen tok ansvar. Noen ble usynlige. Den indre dommeren vokser ofte frem som en måte å passe inn, holde kontroll eller unngå avvisning. På et tidspunkt var den helt nødvendig. Men når livet går videre og vi ikke lenger er barn, kan den samme strategien begynne å stramme. Ikke fordi vi gjør noe feil, men fordi nervesystemet fortsatt tror at den må passe på oss på samme måte som før.

Det første steget er å legge merke til når dommeren snakker. Den har ofte hastverk. Den er litt hard i kantene. Den bruker ord som «må» og «burde». Når du merker den, se om du kan visualisere den. Ikke som sannheten. Ikke som deg. Men som en del av deg som en gang forsøkte å hjelpe. Kanskje som en ivrig vokter. Kanskje som en streng lærer. Poenget er ikke å få det riktig, men å gi den form – slik at du kan møte den fra et lite skritt unna.
Jeg ler litt når jeg skriver dette for da dukker min dommer opp. Jeg ser han for meg. Sitter der med hvit frakk, runde briller og notatblokk. Jeg har blitt venn med han nå, så han dominerer ikke så mye lengre. Jeg har takket han for den jobben han gjorde tidlig i livet mitt. Nå får han lov til å slappe mere av, roe seg litt.

Når du ser din dommer for deg, kan du si: 
«Jeg hører deg. Takk for at du prøver å passe på. Men jeg leder her nå.» Ikke i kamp. Ikke i avvisning. Bare rolig myndighet. Som en voksen som legger en hånd på skulderen til et barn som bærer noe det ikke lenger trenger å bære alene.

Når vi gjør dette, skjer det ofte noe svært subtilt. Skuldrene faller litt. Pusten blir litt dypere. Det kommer et lite rom av lettelse. Ikke et stort gjennombrudd. Men et mykt skifte. En anelse av at du kan være i deg selv uten å måtte forsvare deg mot deg selv.

Hvis du vil prøve dette i praksis, kan du gjøre det slik: Stans et øyeblikk når dommeren dukker opp. Se den for deg. Møt den med takk. Og gjenta stille: «Jeg leder her nå.» Det er nok.

Dette er ikke selvdisiplin. Dette er ikke positiv tenkning. Det er å ta tilbake kontakten med deg selv. En stille tilbakevending. Et hjem.

Alt godt
Hos Mentro jobber vi med å utforske den indre stemmen som skaper hindringer i livet vårt på en trygg og varsom måte. Med klinisk hypnose, EMDR, SFBT og indre dialog kan du få kontakt med de delene av deg som saboterer – ikke for å kjempe mot dem, men for å forstå hva de trenger, og gi deg selv muligheten til å skape endring uten å være i krig med deg selv.