Når vi ubevisst saboterer oss selv

-Jeg hadde gledet meg til denne presentasjonen i flere uker. Jeg hadde forberedt meg, pugget notater og øvd foran speilet. Men kvelden før fikk jeg panikk. Jeg begynte å tvile på meg selv, og til slutt sendte jeg en melding til sjefen om at jeg var syk. Dagen etter satt jeg hjemme med dårlig samvittighet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør dette mot meg selv, sa en 32 år gammel klient til meg en ettermiddag.

Hun kalte det feighet. Jeg kalte det et mønster som kunne forstås.

Selvsabotasje viser seg ofte i det stille. Vi lar være å søke på et studie vi innerst inne ønsker, vi takker nei til en date vi egentlig vil på, eller vi skyver vekk egne behov for å ikke være «til bry». Små valg, igjen og igjen, som til slutt holder oss tilbake fra å leve livet slik vi egentlig vil.

Vi saboterer ikke oss selv med vilje

Mange jeg møter, opplever nettopp dette, å gjøre det motsatte av det de egentlig vil. Jeg ser ofte det ligger en ubevisst selvsabotasje i de jeg møter. Samtidig vet jeg ofte det egentlig bare er en indre del i oss som beskytter oss. Som vil vi skal være trygge, selv om den overdriver og binder oss fra å slippe oss fri.

Når vi ser nærmere på det, er selvsabotasje ofte nervesystemets måte å holde oss trygge på. Hvis en del av deg forbinder forandring med fare, mer press, større forventninger, risiko for å mislykkes. Ja da kan kroppen din trekke i nødbremsen. Ikke fordi den vil ødelegge for deg, men fordi den tror det beskytter deg. Tankene som lurer deg er ofte som -jeg har ikke råd til dette, de vil synes jeg er rar, jeg klarer aldri å stå løpet, de andre er så mye bedre osv. Dette er hjernens måte å holde deg i ditt trygge rom. Men, der blir du også.

 Kroppen husker

Jeg har møtt mange som innerst inne vet hva de ønsker, men som likevel blir stoppet av gamle mønstre. Det kan være tidligere erfaringer med kritikk, skuffelser eller nederlag som har satt spor. Kroppen husker følelsen av å ikke strekke til, og prøver å hindre deg i å havne der igjen.

På utsiden ser det ut som utsettelse, «prokrastinering» eller selvkritikk. På innsiden er det en del av deg som sier: «Ikke gjør dette, jeg vil beskytte deg fra smerten du en gang kjente.»

Selvsabotasje som budbringer

Hva om vi så på selvsabotasje ikke som en fiende, men som en budbringer?
Kanskje den prøver å si: Jeg er redd for at du blir skuffet igjen. Jeg vil skjerme deg. Jeg trenger trygghet før vi kan gå videre.

Når vi begynner å lytte på den måten, endrer mye seg. I stedet for å piske oss selv hardere, kan vi møte denne indre stemmen med nysgjerrighet og vennlighet.

 Hva kan du selv gjøre?

Prøv å legge merke til:

• Når skjer det? Hvilke situasjoner får deg til å sabotere deg selv?

• Hvordan kjennes det i kroppen? Er det uro, tretthet, tunghet?

• Hvilke ord bruker du til deg selv? «Jeg må skjerpe meg» eller «jeg er håpløs»?

• Hva ville skje om du stilte spørsmålet: Hva prøver denne delen av meg å beskytte meg fra?

• Selvhypnose hvor du møter denne beskytteren i deg og oppnår bedre forståelse- med overtalelse til å gi slipp

• EMDR da du jobber direkte på fryktfølelsen som etterhvert kan gi slipp

Når du selv trenger mere støtte
For mange er det frigjørende å forstå at selvsabotasje ikke handler om svakhet, men om beskyttelse. Da kan reisen begynne – å gi kroppen og sinnet nye erfaringer av trygghet.

Hos Mentro jobber vi med å utforske disse mønstrene på en trygg og varsom måte. Med klinisk hypnose, EMDR, SFBT og indre dialog kan du få kontakt med de delene av deg som saboterer – ikke for å kjempe mot dem, men for å forstå hva de trenger, og gi deg selv muligheten til å skape endring uten å være i krig med deg selv.