Når livet tar en ny retning

Det finnes en indre kraft som alltid våkner når livet tar en ny retning. Jeg kjenner den godt selv, gjennom alle overgangene jeg har vært i. Da foreldrene mine skilte seg da jeg var barn. Da jeg valgte en militær og akademisk utdannelse. Også med spesialitet inne psykologisk operasjoner. Da jeg giftet meg. Da jeg ble far. Da jeg senere gikk gjennom en skilsmisse. Da jeg som offiser reiste ut i krigsområder – igjen og igjen.

Alle de gangene kjente jeg på endringsprosesser jeg ikke helt forstod den gangen.
Senere i livet har jeg sett tydelig hvordan underbevisstheten jobber aktivt med oss i slike perioder både som beskytter og som motivator. Motivasjonen som driver oss frem med energi, pågangsmot og glede. Beskytteren som holder igjen med uro, frykt og «vent litt»-signaler.

Jeg møter mange klienter som står i tilsvarende faser i livet. Flytting til et nytt sted. Skilsmisse. Bryllup. Ny jobb. Et barn som kommer. Et barn som flytter. Studier som starter. Jobb som avsluttes. Sykdom som snur livet på hodet. Tilfriskning som føles mer krevende enn selve sykdommen.

Plutselig er alt annerledes, og inni oss starter et helt orkester av følelser som prøver å beskytte oss på den eneste måten det kan.

Noen ganger kommer beskyttelsen som frykt: -Tenk om jeg ikke klarer det, tenk om jeg blir alene. Andre ganger som en nesten euforisk frihetsfølelse som kjennes feil, mens en annen del av oss sørger. Noen ganger som fantasier, enten solskinn eller katastrofe, alt for å få grep om det ukjente. Og noen ganger som ren lammelse: søvnløshet, uro, utsettelse, tung kropp. Det er underbevissthetens måte å rope: -Stopp litt. Dette er stort. Jeg prøver å holde deg trygg.

Den bruker fortsatt kartet fra det gamle landskapet.

Jeg har sett det hos henne som endelig forlater ekteskapet. Hos han som har blitt far og ikke klarer å slippe vaktholdet. Hos henne som er frisk igjen, men plutselig kjenner skyld fordi den syke identiteten på et vis hadde blitt trygg.

Det første vi kan gjøre, er å legge merke til hvilken beskytter som har tatt ordet akkurat nå.
Deretter kan vi gi den form. Se den for deg. Kanskje som en stresset hund, en ivrig vokter eller et redd barn. Det spiller ingen rolle hvordan den ser ut bare at du møter den fra et lite skritt utenfra.

Så kan du si, rolig og vennlig: -Jeg ser deg. Takk for at du prøver å passe på. Dette er nytt og litt skummelt, jeg vet. Men jeg leder oss nå. Kom, vi går sammen. Dette er ikke positiv tenkning, det er heller ikke å overse følelsene. Det er snarere å ta hånden til den delen av deg som fortsatt står igjen i det gamle og si: -Det er greit, vi gjør det.

Når vi gjør det, senkes skuldrene litt. Pusten blir dypere. Og det åpner seg et lite rom av tillit til at vi kan bære både sorgen over det vi forlater og gleden over det vi går mot samtidig.

Overganger er ikke noe vi skal komme oss gjennom så fort som mulig. De er noe vi kommer hjem gjennom.

Neste gang det stormer inni deg, stopp et øyeblikk. Se hvordan beskytteren ser ut, bruk fantasien. Vær takknemlig for den jobben den gjør. Og si stille: -Jeg leder oss nå. Vi går sammen.

Jeg avslutter med noe jeg selv benyttet da jeg stod i noen ekstreme situasjoner som offiser. Jeg visste jeg måtte igjennom, det var ingen vei utenom. Da sa jeg inni i meg; -Just do it! Ja det er slagordet til Nike, men jeg brukte det, måtte det- ofte.  

Hos Mentro jobber vi med å utforske den indre stemmen som skaper hindringer i livet vårt på en trygg og varsom måte. Med klinisk hypnose, EMDR, SFBT og indre dialog kan du få kontakt med de delene av deg som saboterer – ikke for å kjempe mot dem, men for å forstå hva de trenger, og gi deg selv muligheten til å skape endring uten å være i krig med deg selv.