Kan kroppen lagre traumer selv om hodet prøver å glemme?

En mann fortalte en gang at han alltid kjente et lite rykk i kroppen når han hørte lyden av en bil som bråbremset. Det var ikke noe dramatisk som skjedde der og da. Likevel reagerte kroppen hans raskt. Pulsen steg, skuldrene strammet seg og en uro bredte seg før han rakk å tenke over hva som egentlig foregikk. Først senere gikk det opp for ham at han mange år tidligere hadde vært involvert i en trafikkulykke. Hendelsen lå langt tilbake i tid, men kroppen husket fortsatt følelsen av fare.

En annen person beskrev en helt annen situasjon. Hun kunne sitte i et møte på jobben og plutselig kjenne en tyngde i brystet når noen stilte kritiske spørsmål. Hun visste rasjonelt at det ikke var farlig. Likevel reagerte kroppen som om noe truende var i ferd med å skje. Etter hvert kom det frem at hun som barn ofte hadde opplevd å bli korrigert eller kritisert foran andre. Hendelsene var ikke nødvendigvis dramatiske hver for seg, men følelsen av utrygghet hadde satt seg i kroppen.

Slike erfaringer peker mot et spørsmål mange stiller seg: Kan kroppen faktisk lagre traumer, selv når hodet forsøker å legge opplevelsene bak seg?

Når kroppen reagerer før tankene

Nervesystemet vårt er utviklet for å oppdage fare raskt. Når noe oppleves som truende eller overveldende, registrerer kroppen situasjonen og setter i gang reaksjoner som skal beskytte oss. Dette kan skje lenge før vi rekker å analysere situasjonen med tankene våre.

I de fleste tilfeller klarer hjernen etter hvert å bearbeide det som har skjedd. Opplevelsen blir en del av fortiden, og reaksjonene roer seg. Men noen ganger blir deler av reaksjonen stående igjen i nervesystemet. Kroppen kan da reagere i situasjoner som minner om den opprinnelige hendelsen, selv om vi ikke nødvendigvis forstår hvorfor.

Dette kan vise seg som uro i magen, spenninger i kroppen, plutselige stressreaksjoner eller en følelse av å bli overveldet i bestemte situasjoner. Mange opplever at reaksjonen virker sterkere enn det situasjonen egentlig skulle tilsi. Da er det ofte fordi nervesystemet responderer på noe som ligner tidligere erfaringer.

I fagfeltet snakker man derfor ofte om hvordan erfaringer kan lagres ikke bare som minner i hodet, men også som mønstre i nervesystemet. Dette gjelder både det vi omtaler som store traumer og mindre opplevelser som over tid har skapt en følelse av utrygghet eller utilstrekkelighet.

Når gamle reaksjoner fortsatt påvirker kroppen

Når en opplevelse ikke er fullt bearbeidet, kan kroppen fortsette å reagere som om situasjonen fortsatt er aktuell. En tone i stemmen til noen, en bestemt situasjon eller en kommentar kan da aktivere reaksjoner som egentlig hører til en tidligere erfaring.

Dette betyr ikke at noe er galt med personen. Tvert imot viser det hvor effektivt nervesystemet vårt arbeider for å beskytte oss. Utfordringen oppstår først når reaksjonene fortsetter å påvirke hverdagen lenge etter at den opprinnelige situasjonen er over.

Derfor har metoder som arbeider direkte med hvordan minner er lagret i hjernen og kroppen fått økt oppmerksomhet de siste årene. En av disse metodene er EMDR. I stedet for bare å snakke om opplevelser, arbeider man strukturert med hvordan minner og følelsesreaksjoner er lagret i nervesystemet.

Når slike minner bearbeides på en ny måte, opplever mange at kroppen gradvis roer seg. Opplevelsen forsvinner ikke nødvendigvis fra hukommelsen, men den mister evnen til å utløse de samme sterke reaksjonene. Det som tidligere føltes overveldende, kan få en ny plass i historien vår.

I arbeidet ved Mentro møter jeg ofte mennesker som opplever slike reaksjoner i kroppen uten helt å forstå hvorfor. Gjennom samtaler, EMDR og klinisk hypnose arbeider vi med hvordan nervesystemet kan få hjelp til å bearbeide erfaringer som fortsatt påvirker hverdagen.

Mentro holder til på Sotra i Øygarden utenfor Bergen, og tilbyr samtaler både lokalt og via videomøter. Gjennom metoder som EMDR, klinisk hypnose, løsningsfokusert tilnærming (SFBT) og indre dialog arbeider vi med å frigjøre gamle reaksjonsmønstre som fortsatt påvirker nervesystemet, slik at erfaringer fra fortiden kan få en roligere plass i livet.