Når du ikke lenger kjenner deg igjen i den du var

Mange sier at de ønsker å bli fri fra angst, blokkeringer eller gamle mønstre. De lengter etter ro, trygghet og en følelse av å stå stødig i seg selv. De kan se for seg et liv uten den indre spenningen, uten overansvar, uten behovet for kontroll som alltid ligger og dirrer i bakgrunnen. Likevel skjer det ofte noe uventet når vi nærmer oss det stedet der kroppen faktisk begynner å slippe taket. Det oppstår en uro.

Ikke fordi det gamle nødvendigvis var godt, men fordi det var kjent. Identiteten vår er ikke bare bygget av våre verdier og styrker, men også av våre forsvar. Angst kan bli en del av selvbildet. Overansvar kan føles som det samme som å være et godt menneske. Kontroll kan oppleves som det som holder oss samlet. Når disse lagene løsner, er det ikke bare symptomet som forsvinner. Det er en versjon av oss selv.

Og da melder spørsmålet seg, ofte uten at vi setter ord på det: Hvem er jeg uten dette?

I terapi hender det at jeg spør hva som kan være konsekvensen av å bli fri. Ikke hva klienten ønsker seg, men hva som kan skje dersom livet faktisk blir lettere. Det er da de mer skjulte forestillingene dukker opp. Noen oppdager en indre overbevisning om at de ikke fortjener et godt liv. Andre bærer på en lojalitet til fortiden som sier at hvis jeg får det bra, svikter jeg noen. Noen har lært at synlighet er farlig, at glede vekker motstand, eller at trygghet gjør deg sårbar.

Disse forestillingene ligger sjelden i det bevisste språket. De ligger lagret i kroppen og i det underbevisste sinnet som gamle konklusjoner. Det er nettopp her metoder som EMDR og klinisk hypnose arbeider. Direkte med de underliggende blokkeringene og de falske overbevisningene som en gang ble dannet for å beskytte oss. Når disse bearbeides og oppdateres, kan det gamle mønsteret slippe taket uten kamp, fordi selve grunnlaget for det ikke lenger er der.

Mellom den gamle identiteten og den nye finnes det likevel et tomrom. Et sted der du ikke helt kjenner deg igjen. Reaksjonene dine er kanskje svakere enn før, men du har ennå ikke landet i en ny trygghet. I virkeligheten kan det være et tegn på vekst.

Frykten for endring, selv når den er til det bedre, handler ofte om tapet av identitet mer enn om selve endringen. Hvis jeg ikke lenger er han som alltid kjemper, eller hun som alltid tar ansvar, hvem er jeg da? Hva fyller plassen når det gamle slipper?

Utvikling handler ikke bare om å fjerne det som er vondt. Den handler også om å våge å stå i utviklingen, der du ikke lenger er den du var, men ennå ikke helt vet hvem du er i ferd med å bli. Det er i dette rommet en ny og mer stabil versjon av deg selv kan vokse frem, ikke bygget på frykt, men på valg.

Refleksjonsspørsmål

• Hvem har jeg vært nødt til å være for å føle meg trygg i livet mitt?

• Hvilke sider ved meg selv har blitt så vanlige at jeg nesten tror de er personligheten min, selv om de kanskje egentlig er forsvar?

• Hvis angsten, kontrollen eller overansvaret mitt faktisk ble borte, hva er jeg redd kunne skje da?

• Finnes det en skjult lojalitet i meg som holder meg fast i det gamle?

• Hvem ville jeg vært dersom jeg ikke trengte å bevise, beskytte eller prestere for å ha verdi?

• Hvordan kjennes det i kroppen når jeg forestiller meg et liv med mer ro? Oppstår det lettelse, eller også en uro?

I arbeidet ved Mentro møter jeg ofte mennesker som opplever slike reaksjoner i kroppen uten helt å forstå hvorfor. Gjennom samtaler, EMDR og klinisk hypnose arbeider vi med hvordan nervesystemet kan få hjelp til å bearbeide erfaringer som fortsatt påvirker hverdagen.

Mentro holder til på Sotra i Øygarden utenfor Bergen, og tilbyr samtaler både lokalt og via videomøter. Gjennom metoder som EMDR, klinisk hypnose, løsningsfokusert tilnærming (SFBT) og indre dialog arbeider vi med å frigjøre gamle reaksjonsmønstre som fortsatt påvirker nervesystemet, slik at erfaringer fra fortiden kan få en roligere plass i livet.