– Ubevisst frykter du å miste angsten

Litt overraskende for deg kanskje, men ja, dette er noe jeg ofte ser hos mine klienter.
Når vi snakker sammen, hører jeg gjerne: «Jeg vil bare bli kvitt angsten min!»
Men når vi begynner å jobbe dypere, på det underbevisste planet, skjer noe annet.
Da får angsten rom til å fortelle hvorfor den er der og hvilken funksjon den egentlig har hatt, og når den kom inn i livet.
Endringen kan begynne når vi ikke lenger kjemper mot angsten, men begynner å forstå den for så å endre på dens funksjon eller å gi slipp på den.

 Når angsten prøver å hjelpe

Vi tenker ofte på angst som en fiende noe som skal bort.
Men i det ubevisste sinnet finnes det ofte en annen virkelighet. Der kan angsten ha en rolle, en oppgave, eller en form for beskyttelse. For noen fungerer den som en indre vaktmester som hele tiden passer på at ingenting går galt.
For andre er den en kontrollør som skal hindre dem i å gjøre feil, bli skuffet eller såret.
Noen opplever at angsten faktisk beskytter dem mot å bli forlatt, ydmyket eller avvist, som om den prøver å holde livet forutsigbart, selv om prisen er høy.

Denne “funksjonen” har som regel oppstått tidligere i livet. Hjernen har lært at det å være varsom, på vakt eller selvkritisk ga trygghet i en tid der tryggheten kanskje ikke fantes rundt en. Angst ble rett og slett en strategi og en måte å unngå smerte på.

Når frihet føles farlig

For hjernen kan det å slippe angsten oppleves som en trussel.
En del av sinnet kan tenke: “Hvis jeg slipper angsten, mister jeg kontroll.”
Eller: “Uten angsten vet jeg ikke hvem jeg er.”
Derfor kan frihet, som på overflaten virker forlokkende, føles utrygt dypt inne i systemet.
Det ubevisste velger heller kjent smerte enn ukjent frihet for det som er kjent, føles trygt, selv når det ikke er godt.

Jeg husker en klient som plutselig oppdaget dette i seg selv. Hun hadde hatt angst i mange år, og i en lett hypnose fikk hun en klar følelse av at angsten hadde prøvd å beskytte henne mot avvisning. Som barn hadde hun lært at det å være forsiktig og holde seg i bakgrunnen var tryggest. Angsten ble en slags alliert som holdt henne tilbake fra å ta plass, fordi det føltes tryggere å ikke bli sett.

Da hun så denne sammenhengen, kunne hun møte angsten med forståelse i stedet for kamp.
Hun sa stille: “Takk for at du har prøvd å passe på meg. Jeg ser deg. Men jeg trenger deg ikke lenger på denne måten.”
Det øyeblikket ble et vendepunkt. Fra der av kunne hun gradvis finne nye, tryggere måter å skape ro i seg selv på.

 Å forhandle med det ubevisste

Når jeg jobber med mennesker, handler det sjelden om å fjerne angsten med kraft.
I stedet jobber vi med å skape trygghet i endringen.
Vi anerkjenner angsten som en del av sinnet som har prøvd å beskytte.
Vi undersøker hva den frykter vil skje dersom den slipper taket.
Og vi finner nye måter å skape trygghet på – slik at angsten kan få hvile.

Dette kan skje gjennom hypnose, EMDR eller dyp refleksjon, der man får møte angsten som en del av seg selv og ikke som en fiende.
Når det ubevisste forstår at det finnes tryggere og mer bærekraftige måter å leve på, kan angsten gradvis trekke seg tilbake. Ikke fordi den blir presset bort, men fordi den ikke lenger trengs.

 Når tryggheten flytter seg

Angst er ofte et gammelt system som har jobbet på overtid for å beskytte oss.
Og når vi klarer å møte det systemet med nysgjerrighet og vennlighet, åpner vi døren til et liv der tryggheten ikke lenger er bundet til frykt, men til friheten i å være oss selv.

Refleksjon

Sett deg et stille sted og kjenn etter:
Er det en del av deg som kanskje tror at du trenger angsten for å være trygg?
Hva kan denne delen ha ønsket å beskytte deg mot?
Og hvordan kan du i dag gi deg selv den tryggheten på en ny og mildere måte?

La svarene komme uten å presse.
Ofte er det i forståelsen, ikke i kampen at angsten begynner å slippe.

Hos Mentro jobber vi med å utforske angst som skaper hindringer i livet vårt på en trygg og varsom måte. Med klinisk hypnose, EMDR, SFBT og indre dialog kan du få kontakt med de delene av deg som saboterer – ikke for å kjempe mot dem, men for å forstå hva de trenger, og gi deg selv muligheten til å skape endring uten å være i krig med deg selv.