å tilgi seg selv og andre gi slipp uten å si at det var greit

Tilgivelse er et stort ord. For noen oppleves det varmt og frigjørende. For andre vekker det motstand, sinne eller sorg.

Kanskje har du blitt sviktet, krenket eller behandlet på en måte som aldri burde ha skjedd. Kanskje er det deg selv du sliter med å tilgi – for et valg du tok, noe du sa, eller noe du ikke klarte å gjøre.

Da er det viktig å vite dette:

Å tilgi betyr ikke at du sier at det som skjedde, var greit.

Tilgivelse betyr heller ikke at du må glemme, gjenoppta kontakten eller slippe personen inn i livet ditt igjen. Du kan tilgi og samtidig sette tydelige grenser. Du kan gi slipp og likevel holde noen ansvarlig for det de har gjort.

Når kroppen fortsetter å bære det som skjedde

Når vi ikke tilgir, kan det som skjedde fortsette å leve i oss lenge etter at hendelsen er over. Kroppen kan holde fast i uro, sinne og beredskap. Tankene går i sirkler, og vi gjenopplever samtaler, urettferdighet og alt vi skulle ønske var annerledes.

Hver gang vi går inn i hendelsen på nytt, kan nervesystemet reagere som om trusselen fortsatt er til stede. Kroppens kamp-, flukt- eller frysrespons aktiveres, og stresshormoner som adrenalin og kortisol frigjøres. Pulsen kan øke, pusten blir grunnere, og musklene spennes.

Denne reaksjonen er viktig når vi står overfor en reell fare. Men dersom kroppen holdes i alarmberedskap over tid, kan det påvirke blant annet søvn, konsentrasjon, fordøyelse, muskelspenninger, humør og energinivå.

Det betyr ikke at manglende tilgivelse alene fører til sykdom. Men bitterhet, grubling og vedvarende indre konflikt kan bli en belastning når kroppen får for lite anledning til å finne tilbake til ro og restitusjon.

derfor er det vanskelig å tilgi?

Mange er redde for at tilgivelse skal gjøre det som skjedde mindre alvorlig. Vi kan kjenne at den andre slipper for lett unna, eller vi venter på en unnskyldning som kanskje aldri kommer.

Når det gjelder oss selv, kan skyldfølelse bli en form for selvstraff. Vi tror kanskje at dersom vi fortsetter å dømme oss selv, viser vi at vi forstår alvoret.

Men selvstraff forandrer ikke fortiden.

Å tilgi seg selv handler ikke om å fraskrive seg ansvar. Det handler om å erkjenne, lære, reparere det som kan repareres, og deretter tillate seg å gå videre.

En enkel øvelse for å gi slipp

Finn et rolig sted og pust langsomt. Tenk på personen, hendelsen eller den tidligere versjonen av deg selv du ønsker å tilgi.

Si stille:

«Det som skjedde, var ikke greit. Det gjorde vondt, og det fikk konsekvenser.»

Fortsett deretter:

«Jeg velger å ikke bære dette på samme måte lenger. Jeg gir slipp på behovet for at fortiden skulle ha vært annerledes.»

Du kan forestille deg at du legger byrden fra deg – på bakken, i en elv eller i Guds hender.

Tilgivelse skjer ikke alltid én gang for alle. Noen ganger må vi velge å gi slipp mange ganger.

Du tilgir ikke fordi det som skjedde, var akseptabelt.

Du tilgir fordi du fortjener fred